Bokmålsordboka
beinskaft, benskaft
substantiv intetkjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| et beinskaft | beinskaftet | beinskaftbeinskafter | beinskaftabeinskaftene |
| et benskaft | benskaftet | benskaftbenskafter | benskaftabenskaftene |
Betydning og bruk
Eksempel
- en kniv med beinskaft